SS-Lebensborn - arbeidsmetoder 

SS-Lebensborn arkivet i Trondheim

«Hvorfor søker du ikke om innsyn i Lebensborn arkivet?», sa en god venn med tysk far.

Med fullmakt fra Heinz fikk jeg oversendt 140 dokumenter som alle berørte og behandlet forholdet mellom Toni, Gerd, Heinz og Lebensborn.

Det endret alt, tettet mange huller med informasjon og bidro til at de store puslespillet kunne settes sammen til et stort bilde og boken skrives ferdig. 

Slik ble flere SS-offiserer en del av historien om Gerd og Toni. Flere av dem med avgjørende betydning for deres skjebne. SS dokumentene avslører også konflikten som oppstod mellom Gerd og Tonis familie i Hohenems, hvordan det utviklet seg til en kamp om rettighetene til barnet Heinz. Alt det som Gerd holdt skjult i sine brev til familien, og i sin fortelling til Heinz i oppveksten. 

Kanskje ikke så rart at Sør-Varanger Avis valgte denne forsiden ved omtale av boka.

SS-Lebensborn 

Lebensborn (Livskilde) ble grunnlagt av Heinrich Himmler i 1935 for å utvikle befolkningens arvemateriale fra "rase - og arvebiologiske verdifulle" germanske (les: nordiske) mødre og barn.

Med hjelp fra krigshistoriker Rune Ratio fikk jeg orden på dokumentene, nå gjenstod den store oppgaven med å oversette å sette sammen informasjonen de inneholdt.

Ved hjelp av Google kunne jeg gå løs på de som var maskinskrevet, verre var det med flere håndskrevne brev fra Toni til SS-ledelsen i Oslo, de var ikke alltid like lett å tyde. Da trengte jeg hjelp fra min venn Arnulf i Hohenems. 

SS-Lebensborns arbeidsmetoder

Det store materialet gav meg unik innsikt i Lebensborn arbeidsmetoder og byråkrati. Jeg følte jeg ble kjent med flere av offiserene som satt i Oslo, i bygget bak Viktoria Terrasse og behandlet «tilfellet Toni og Gerd». Med forbausende engasjement og seriøsitet engasjerer de seg i deres sak, både før Gerds avreise til Østerrike og gjennom hele krigen. I en merkelig blanding av administrativt byråkrati og omsorg for gravide Gerd jobber de med saken, som ser ut til å ha hatt høy prioritet.

Heinrich Himmlers mål for Lebensborn skulle oppfylles. Transport av norske kvinner til «Das Reich» var viktig. Der kunne de føde flere barn til Lebensborn programmet.

I boken forsøker jeg å beskrive Gerd og Tonis møter og avhør med SS-offiserer. På brutalt vis vil de at hun skal bevitne, "under ed" og med trussel om straff om hun lyver, at Toni er far til barnet. Deres Utvilsom er en stor belastning for henne. Allikevel trodd Gerd , som mange andre kvinner, at Lebensborn var opprettet for å hjelpe norske kvinner som fikk barn med tyske soldater. Det var det også - i tillegg til at de "eide" barnet. SS-Lebensborn Mutterhilfe "Mødrehjelpen" hadde kontorer flere plasser i landet, også på Kirkenes. SS begrunnelse for avhørene var at de måtte forsikre seg om at hun har rett på godtgjørelser og til å flytte til Østerrike. 

Gerd hevdet hele livet at hun ikke visste hva Lebensborn egentlig drev med, men at de var det de gav seg ut for en sosial hjelpefunksjon for enslige mødre. Det er vanskeligere å tro at ikke Toni visste om Lebensborn oppgaver og mål, men det virker ikke som han var klar over konsekvensene ved å akseptere deres involvering i forholdet. Hans brev til SS-myndigheten senere i krigen kan tyde på at han var naiv og ikke forstod hva som foregikk.

SS-offiserene og deres arbeid har fått relativt stor plass i boka mi. Jeg håper det skal gi leserne innsikt i og forståelse av deres svært grundige og slue arbeidsmetoder.

SS-offiserene

I det nøyaktige bokholderiet og byråkratiet som håndterte Gerd og Tonis sak treffer jeg gjentatte ganger på SS-offiserer i Oslo og på Kirkenes. Flere navn går igjen, aktivt engasjert med sine initiativ, beslutninger og kommentarer som i noen tilfeller får avgjørende betydning for de to de gjelder. Enkelte saksbehandlere går så langt at de gir uttrykk for personlige meninger om Gerd og Toni. Slik føler jeg etter hvert at jeg blir kjent med flere av de som er mest aktive i saken. Slik som SS-Sturmbannführer Ostehr, sentral i behandlingen av søknaden om å få reise til Østerrike, og SS-Sturmbannführer Wilhelm Tietgen som tok i mot dem begge i Oslo før de reiste videre. W.Tietgen som etablerte den første Lebensborn avdeling utenfor Tyskland, i Oslo. Han utviklet Lebensborn fra en ide til en landsdekkende etat med ansvar for det stadig økende antall krigsbarn saker. Tietgen rapporterte direkte til Wilhelm Rediess - øverste SS-leder i Norge - som Toni var så dristig å skrive brev til i 1943. 

Den viktigste for deres, og Gerds families, skjebne var allikevel Willy Laqua, sjef for SD (sikkerhetstjenesten) og SIPO (Tysk Politi) på Kirkenes. Han var nær venn av Terboven og hadde flere oppdrag for ham. En alvorlig tabbe i tjenesten, med fare for egen videre karriere, fikk ham til å lyve for SS-ledelsen i Oslo. En løgn som kan a reddet livet til flere i Gerds familie. LES BOKEN.

Nedenfor er noen av dokumentene som gjorde det mulig å skrive om forholdet til SS-Lebensborns arbeidsmetoder. 

Rettigheten til barnet Heinz og moren Gerd, holdt de lenge skjult, men til sist, i en konflikt med lokale Østeriske myndigheter, toner de flagg.