Tre historier =En sannhet
Hva er sannhet?
Et spørsmål som krever bedre svar enn det jeg kan gi!
Underveis i arbeidet med boken SVIK støtte jeg på tre forskjellige, uforenelige, historier. Historier om de samme personers handlinger og liv, under og etter krigen. Var en av historiene den sanne? Hvilken? Var ikke noen av historiene sanne?
Jeg har underveis lært at mange halvsannheter kan bli en stor løgn.
Endelig, etter 4 års arbeid, sannheten, så nært man kan komme etter 85 år, i
"SVIK-Sannheten var krigens første offer"
Jakten på sannheten
Jeg hadde hørt om tante Gerd i Østerrike, men det ble ikke snakket om henne i familien.
"De var glad da hun reiste. Hun var umulig å ha med å gjøre." ble det sagt.
Soldaten Toni, hennes kjæreste, ble aldri nevnt.
De tre uforenelige historiene jeg måtte ta stilling til var:
1. Brevene i bestefars arkiv med kjærlighetshistorien fra krigen, som jeg trodde på!
2. Heinz, Gerds sønn, historie om overgrep, mishandling, som var uforenlig med historien i brevene.
3. SS-Lebensborns arkiv, som inneholdt en helt annen historie enn det brevene og Heinz fortalte!
Etter 3 års arbeid forstod jeg at deler av sannheten bodde i alle historiene. Det var bare å finne koden, de siste brikkene i puslespillet.
Heinz Fitz
Heinz Fitz, 09.12.1942-20.12.2024
"Din far var en russisk soldat, skutt og drept i Finnmark",
hørte Heinz i landsbyen. Hans mor Gerd, sa ingenting.
Heinz, med østerisk far og norsk mor, unnfanget på Kirkenes og født i Hohenems i Østerrike i desember 1942, har følt seg utstøtt, uønsket og identitetsløs hele livet.
Jeg visste ikke hvordan han så ut, om han levde eller hvor han bodde da jeg ringte:
"Bist du Hienz mit die Mutter Gerd von Kirkenes in Norwegen", stotret jeg fram på telefonen til en som het Heinz Fitz. Det var still lenge og jeg sa,
"Wenn das stimmt, bin ich dein Cousin Trygg aus Kirkenes".
Endelig bekreftet han at det stemte -å startet på en overraskende og grusom fortelling,
Det jeg hørte var uforenelig med historien i brevene, kunne umulig være riktig!
En livsløgn - eller sannheten?
Heinz fortalte:
At Toni aldri hadde hatt til hensikt å gifte seg med moren, at han Heinz skulle være en gave til Hitler, et Lebensborn barn. At Halbeisen familien hatet dem begge og at de ble kastet ut like etter fødselen. Plassert i et nazisttro fosterhjem opplevde han seksuelle overgrep og fysisk mishandling. Grusomme detaljerte historier jeg ikke kunne forstå, ikke klarte å forholde meg til. Da han, i hans historie, ble gjenforent med Gerd i 1946, sa moren:
"Hvordan kan jeg vite at du er min Heinz, jeg kjenner deg ikke igjen". Det gjentok hun mange ganger senere i livet.
Etter koronaepidemi og reiserestriksjoner reiste jeg i august 2021 for å besøke ham. Med meg hadde jeg flere av brevene, for endelig å fortelle ham om innholdet.
"Ach, da bist du ja" , "Ja, hier bin ich",
var det eneste som ble sagt da jeg møtte Heinz utenfor Spar butikken.
Sjokkert ser jeg en blanding av min far og en onkel i Heinz. Rørt og fortumlet ruslet jeg bak ham inn i et lite skogholt i Alpelandsbyen, fram til et stort gammelt gårdshus. Med få ord tok Heinz meg inn i sin isolerte tilværelse som han delte med haner, høner, katter, småfugler, mus, humler og fluer. Alle en del av hans daglige rutiner.
Etter tre dager sammen, like før avreise, fortalte jeg, under sterk tvil, om brevenes historie og leste brevet Toni skrev da Heinz ble født.
Sterkt preget sa Heinz,
"Brevene er falske, kan ikke være sanne" . Det var det siste han sa til meg før jeg reiste.
Var jeg som Gregers Werle i Vildanden, hadde jeg ødelagt Heinz liv, tatt fra ham "sannheten" han hadde levd med. Jeg reiste hjem, tenkte på Heinz sine selvmordsforsøk, redd for det verste.
Heinz Fitz - skuespiller
Heinz var utdannet skuespiller. I mange år deltok han i en rekke tyske filmer. De siste 20 årene var han fast ansatt ved Tiroler Landesteater. Han har fremstilt sitt liv som Lebensbornbarn både på teater og i film. Hans største rolle og presentasjon som eldre jøde i film om Krystallnatten. I sin siste film, en slags "roadmovie", der han spiller seg selv på pilegrimsreise for å søke synd forlatelse for (det han trodde om) om faren. Da filmen ble vist i filmfestival i England 2019 fikk han utmerkelsen for beste hovedrolle.
"I rollene mine kunne jeg leve andres liv og glemme mitt eget"
"Der Silberfuchs meiner Mutter"
Boken om Heinz liv
I boken "Sølvreven til min mor" i Østerrike og Tyskland av Alois Hotschnig. En roman basert på Heinz fortelling om sitt liv, sine første år, om en brutal stefar og en oppvekst på 40-50 tallet omgitt av nazi vennlige naboer og jødehatere. Om store mentale utfordringer, to selvmordsforsøk, lange perioder med alkoholmisbruk og samlivet med moren som utviklet store psykisk problemer. Om hvordan han, i tenårene, fikk vite at faren levde i beste velgående i nabobyen. Først på dødsleiet, da Heinz var 60 år, erkjente faren farskapet.
De siste årene levde vegetarianeren Heinz alene med dyrene. Han giftet seg aldri, hadde ingen barn. Gerd og hans to halvsøsken, som moren fikk med stefaren, var alle døde.
SS-Lebensborn - historien i dokumentene
To uker etter at jeg kom hjem ringte Heinz:"Takk for at du fortalte om brevene. Jeg har hele livet vært usikker og ønsket å få vite den sanne historien. Håper du vil fortsette å lete"
Endelig kunne jeg fortsette med boken.
Med fullmakt fra Heinz søkte jeg om tilgang til Arkivverkets Lebensborn arkiv I Trondheim. Det kunne jo være at det grundige SS-byråarkivet hadde noen dokumenter på Toni og Gerd. Etter kort tid mottok jeg 144 tyske dokumenter, alle med informasjon om Gerd, Toni og Heinz.
Arbeidet med boken tok da fart. I de tyske dokumentene fant jeg brikkene som manglet og hullene og løgnene som hadde svertet både brev og historien Heinz hadde vokst opp med.
Dokumentene forteller den unike og gripende historien om forholdet mellom Gerd, Toni og Heinz. Midt i historien spiller SS-byråkratiet en avgjørende rolle som "Mødrehjelp" med skjult agenda
Nedenfor vil jeg presentere noen av dokumentene som viser hvordan Gerd og Toni ble forført og lurt av SS-Lebensborn!
10.juli 1942. Gerd avhøres av SS- Sikkerhetspoliti
"Fragebogen für KM" - Spørreskjema for barnets mor
En av flere avhør Gerd måtte gjennom før hun fikk reise til Østerrike. Det første avhøret var sannsynligvis med SS-SIPO (Gestapo) sjef Willy Laqua på Kirkenes. Som datter av en kjent sosialist og med broren, den kjente kommunisten, Gotfred Hølvold på flukt fra nazistene var hele familien i SS søkelys.
Fornedrende, ydmykende og brutale avhør fulgte. Med oppløsning på PC skjerm håper jeg det skal være mulig å lese innholdet.
Juli 1942. Anton (Toni) avhøres av SS - Sikkerhetspolitiet
Toni kjente ikke til Gerds families politiske bakgrunn. Wehrmacht, som var kritisk til faste forhold med norske kvinner, ville vært ytterst skeptisk om de visste om forhold til Gerd. Wehrmacht mente kjærlighetsforhold kunne svekke soldatens kampmoral. I motsetning til SS- Lebensborn som ønsket "produksjon" av barn med gode germanske gener. Jeg tror Toni, som ofte var på besøk hos Gerds foreldre, var i stor fare. Et så tett forhold til en kommunist familie kunne føre til mistanke og straff.
Gerd og Tonis kronologiske Lebensborn historie
Jeg har ikke sett, vet ikke om det finnes, en lignede dokumentasjon av forholdet mellom en tysk soldat og en norsk kvinne. Jeg velger derfor å dele den med dere. Kanskje kan andre etterkommere av tyske soldater bedre forstå hva deres mor, bestemor eller tante har gjennomgått.
Vi vet i dag mye om hvordan "tyskerjentene" ble behandlet her hjemme, men langt mindre om hvordan det tyske byråkratiet behandlet dem.
Jeg anbefaler gjerne å lese hele den sammenhengende historien i boka SVIK.
11. juli 1942. Svangerskap registrert
Beklager at dette ikke er lesbart. Mitt poeng er å dokumentere tyske myndigheters involvering og kontroll på et tidlig tidspunkt. Det gjør inntrykk å se hvem som er avsender og mottaker:
DER REICHSKOMMISSAR
Für die Besetzten Norwegischen Gebiete
Dienststelle: Kirkenes
til
DER REICHSKOMMISAR
Abteilung: Ernæring- Landbruk
Sondergruppe: Lebensborn (Livsvekst) - Mødrehjelp
Lebensborn ble opprettet av Heinrich Himmler i 1935 for befolkningsutvikling basert på gode germanske gener. Norsk kvinner var høyt rangert i programmet og byråkratiet i Oslo og på lokale kontorer arbeidet iherdig for å oppfylle Himmlers mål.
For norske kvinner - og tyske soldater ble programmet presentert som et sosialt program for å hjelpe gravide kvinner og deres barn gjennom krigen - Mødrehjelpen. Verken Gerd eller Toni forsto hva de gikk med på.